< vi

vi

 

"Merete"

I 2004 fikk søsteren min vite at de fant "noe" i hennes bryster. To operasjoner senere og en sommer med behandlinger på Radiumhospitalet, førte til at jeg har en søster fortsatt i dag.

 
Jeg er evig takknemmelig for at vi i Norge har en lov som garanterer kvinner behandling for brystkreft så fort som mulig, og ikke senere enn 6 uker.
Mange kvinner lever av den grunnen i dag, og mange familier har sluppet å minste en av sine kjære.
I tillegg er jeg takknemlig for at behandlingstilbudet er blitt så bra og at forskingen fortsatt får høy prioritet.
 
Høsten 2004 snublet jeg over en ivrig gjeng på nettet som starte "Pink Auction" - (den) Rosa Auksjonen, på eBay. Jeg deltok både i 2004 og 2005 og så at det nyttet at kvinner står sammen om å gi sin støtte til brystkreftforskning og brystkreftbehandling ved å bruke sine kreative evner.
Sommeren 2006 modnet tanken på å ha en slik auksjon her i Norge.
Responsen var overveldende!
Elisabeth Augusta og Siw ble engasjerte med en gang, og siden har det bare utviklet seg med stormskritt:
 
Jeg hadde aldri trodd at mitt lille engasjement skulle få så mange flotte, kreative kvinner til å trå til med sine evner og virkelig bidra stort til å sette pupper og puppebehandling på dagsordenen!
 
I dag kjenner jeg at det er stort å få være en del av dette kvinnefellesskapet, dette søsterfellesskapet i en stor, men liten internettverden.
Vi kan stå sammen om retten til og gode sjanser til et liv uansett hvor vi bor og hvordan vi lever i vårt langstrakte land.
Takk til dere som deltok i fjor, og på forhånd takk til dere alle som viser interesse for OktoberRosa i år.
 

I all ydmykhet,

Merete Veian

 

 

 

"Elisabeth Augusta"

 

Hvorfor engasjerer jeg meg i OktoberRosa?

Det kan virke som en tilfeldighet.  Jeg er blant de heldige som ikke er arvelig belastet når det gjelder brystkreft.   Heller ikke har jeg hatt noen i min aller nærmeste krets som er blitt rammet.  Allikevel; vi kjenner vel alle noen – en kollega, en nabo, en venninnes mor, søster eller datter.

Hvis genetikk og statistikk var alt, burde hjertet vært det organet jeg brukte krefter og kreativitet til å sette fokus på.   Der er jeg i høyrisiko-sonen.  Derfor gjør jeg bra ting for å ta vare på hjertet mitt også.  Men statistikk er en usikker rettesnor i livet.   Neste gang kan det være min tur til å rammes av brystkreft, like gjerne som noen annens.

 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Hvert år rammes om lag 2500 kvinner i Norge. Omkring 8 % av alle norske kvinner får brystkreft i løpet av livet. Heldigvis er prognosen for brystkreft god.  Og jo tidligere diagnosen stilles, jo bedre prognose.

Derfor er det viktig for meg å oppmuntre kvinner til å gjøre noe sjøl for at eventuell brystkreft oppdages så tidlig som mulig. Det er bokstavelig talt noe håndgripelig.

 

Jeg skal ikke påstå at det er enkelt å begynne.  For å sitere meg sjøl: " Jeg har i flere år unngått selvundersøkelse av brystene fordi alt det "rare" jeg syns jeg finner har skremt meg slik. Nå bestemte jeg meg for å ta tyren ved hornene og bli kvitt denne irrelevante angsten en gang for alle. Er det noen feil der inne så er det jo en fordel å finne dem fortest mulig."

 

Det er altså litt tilfeldig at det ble meg og OktoberRosa.  Fordi Merete og jeg er gode venner, hun betrodde drømmen sin til meg og vi stakk hodene sammen og lot tankene begynne å spinne.

 

Gjennom OktoberRosa får jeg brukt mine kreative evner sammen med andre kvinner i dette store flotte internett-felleskapet.   Og fellesskapet er så viktig!  Kvinner som rammes av brystkreftspøkelset, og deres nære, skal ikke stå alene.  

 

Selv om det hver enkelt av oss bidrar med kan synes relativt smått: Sammen kan vi utrette store, flotte ting.

 
 

Elisabeth Augusta 

 

 

 " Siw "

Jeg husker det øyeblikket da jeg en dag undersøkte meg selv og fant noe. Den følelsen da jeg sto og tok mammografi,  den redselen for at det skulle være noe og den gleden da jeg fikk resultatene som sa at det ikke var noe galt med meg.

Det er kjempeviktig å gjøre selvundersøkelse til en naturlig del av hverdagen. Det kan være veldig skremmende, men så utrolig viktig.

Da Merete la ut sine tanker på Hobbyboden i fjor var jeg beæret da jeg fikk bli en del av dette flotte teamet.  Tanken på at så mange hobby glade rundt omkring  i Norge klarte å samle seg om en så viktig sak, gir en utrolig stolthets følelse. Oktoberrosa har blitt ett voksende felleskap og det er fantasisk hva vi til sammen kan utrette.

Takk.

                                                                        Siw

nbsp;

 

" height="7">